Some events burn themselves into your memory. And rightly so. Here's what happened: Me and two friends were sitting at a bar in Oslo. A rather drunk (Norwegian) guy sat down with us and started talking. Fair enough. We didn't need the whole couch for ourselves. And we were just about to leave. We were … Fortsett «I love Polish people!»
«Jeg elsker polakker!»
Noen opplevelser brenner seg fast i hukommelsen. Og det med rette. Det hadde seg slik: Jeg og to venninner satt på en uteplass i Oslo. En rimelig full (norsk) mann kom og satte seg med oss og preiket i vei. Greit nok det. Vi trengte ikke hele sofaen for oss selv. I grunnen var vi på … Fortsett «Jeg elsker polakker!»
Rasist?
Første gang jeg var i Tyskland, kunne jeg ikke et kvidder tysk. Dermed snakket jeg engelsk. De fleste forstår engelsk, om de ikke selv snakker det. Jeg begynte ganske snart å forstå enkel tysk, så jeg ble vant til å bli snakket til på tysk og å svare på engelsk. Det fungerte for det meste … Fortsett Rasist?
En nesten-gentleman!
På vei hjem en halvsen kveld møtte jeg på noe så vakkert som en nesten-gentleman! Jeg visste ikke de fantes. Ofte er man gentleman, eller man er det ikke. Slik sto det ikke til med denne herremannen. Det hadde seg sånn, at jeg mistet den ene hansken min på bakken. Jeg merket det ikke før … Fortsett En nesten-gentleman!
Grubleriet 