En kollega fortalte meg her en dagen, at hun var opprørt over at noen hadde omtalt en gruppe mennesker som «kreti og pleti». «Kreti og pleti», sa hun, «det er ikke et uttrykk man bruker hvis man er positivt innstilt. Man sier ikke ‘velkommen til restauranten – kreti og pleti pleier å spise her’. Hvem er egentlig kreti og pleti?», spurte hun, «vi liker dem tydeligvis ikke». Det må vel være «hvem som helst», svarte jeg. «Ja, men hvem er de?» Vi måtte finne det ut.
Et søk på nettet viste at kreti og pleti faktisk er noen. Eller var. Ifølge Stor norske leksikon er det antakelig snakk om kretere (folk fra Kreta) og filistere (pletere), som via Bibelen har gått inn i talespråket som «alskens folk» vi ikke liker. Språkrådet skriver at nyere oversettelser bruker ordet «livvakter» i stedet for «kretere og pletere». Folkeminne utdyper med å forklare at kretere og pletere var riktig dyktige krigere, Google omtaler dem som leiesoldater.
Så rart å tenke på, at man kaller folk for leiesoldater! La oss at kreterne ikke selv er klar over hvilke fortidige ugjerninger som ennå hefter ved deres navn.
Grubleriet 