Kjære Språkrådet,
I Aftenposten innsikt nr 07/13, fant jeg uttrykket «hanker seg frem». Jeg kan ikke huske å ha sett dette før. Hva tenker Språkrådet om dette?
Vennlig hilsen
Grubleriet
Svar:
Det er vanskelig å si noe sikkert uten å ha mer kontekst som kan kaste lys over hva som er ment.
I skriftlig bokmål ser en jo gjerne verbet hanke i forbindelsen ”hanke inn”, som ifølge Bokmålsordboka (http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hanke&begge=+&ordbok=begge) betyr ’få tak i, samle sammen, sope inn’. I slang brukes for øvrig ”hanke inn” i betydningen ’anholde, pågripe; arrestere’ (se Tone Tryti: Norsk slangordbok, 2008).
Ifølge Nynorskordboka (sst.) kan hanke på nynorsk bety ’føre fram med møde; slite, dra fram’, og det kan også brukes refleksivt – altså som ”hanke seg” – i denne betydningen, som i ”han fekk ikkje fotfeste, han laut hanke seg fram”. Dette svarer jo godt til det du har lest i Aftenposten Innsikt, og kan jo være det forfatteren har ment.
Eksempler på refleksiv bruk i nynorsk og dialektene kan en for øvrig finne i den store Norsk Ordbok fra Samlaget. Her går det fram at ”hanka seg” kan bety både ’koma seg (etter ein sjukdom), friskna til, besna […], ’leggja på seg , bli fyldig […]’, ’koma seg (att) økonomisk’ og ’fli seg, ordna kleda (på)’.
Med hilsen
seniorrådgiver
Ekstrainfo:
Artikkelen var på bokmål, mener jeg, og det var snakk om arbeidere i Sverige, som måtte «hanke seg frem» i livet.
Vennlig hilsen
Grubleriet
Et tillegg:
Siden jeg sendte svaret til deg, har en kollega gjort meg oppmerksom på at slik bruk av hanka seg fram som jeg nedenfor refererer fra ordbøker for nynorsk, også finnes i svensk talemål.
Dette passer jo fint, for da er det kanskje en svenske som siteres i artikkelen.
Hilsen
Seniorrådgiver
Grubleriet 