Nytt utrykk?
Jeg leste en artikkel her en dagen, «Vidd og latter i Oxford» av Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO. Der kom jeg over en kuriøs setning: «Kjønnslystent hugget han i allmenningen». Wow! «Kjønnslystent» er jo et lite eventyr for seg – men «hugget i allmenningen»? Aldri hørt om! Hva gjør man da? Joda, man skriver til Språkrådet. Jeg spurte dem om det var et gammelt uttrykk, og om det hadde noe med å ta seg til rette på felles grunn å gjøre. Her er svaret:
Vi har ikke funnet holdepunkt for at «hogge i allmenningen» er noe gammelt uttrykk, men betydningen kan være slik som du oppfatter det, men det kan også være mindre negativt, at en forsyner seg (godt) når en har sjanse til det. Tradisjonelle regler for allmenninger kan innebære at en gruppe har rett til å f.eks. hogge ved.
Det kan også spille inn her at «allmenning» ser ut til å bli brukt i overført betydning om noe felles, jf. «den digitale allmenningen».
Vennlig hilsen
seniorrådgiver
Språkrådet
Altså snakker vi om et uttrykk, som ikke er kjent for Språkrådets ansatte. Spennende! Etterpå «googlet» jeg uttrykket. Jeg fikk kun opp nevnte artikkel, samt et debattinnlegg med tittelen «Lars hogger i allmenningen«. Lite brukt uttrykk utenfor Språkrådets kretser også, med andre ord. Her er det brukt i forbindelse med politikk. Det ser ut til å ha med å høste velgere å gjøre: «Venstre akter å bli større enn seg selv i løpet av valgkampen ved å kapre velgere fra andre, konkurrerende partier». Greit nok.
Til sist skrev jeg en kort epost til Bernt Hagtvet og spurte hva han mente med uttrykket og hvor han hadde det fra. Det var da det ble moro. Sjekk svaret:
Hogge i allmenningen er å søke etter damer over alt og nårsomhelst. Funnet
på det selv, vet i alle fall ikke hvor keg har det fra. Beste hilsen BH
Nydelig. Å hogge i allmenningen er herved et nytt uttrykk på repertoaret, og det skal for evig og alltid ha en Hagtvetsk betydning. «Han er en som liker å hogge i allmenningen». Funker det!
Hva var vel livet uten språklige nyvinninger?
Grubleriet 
Godt å få forklaring på det uttrykket! Var ikkje så lett den der, sjølv om det for så vidt kom fram kva det kunne vera, ut frå samanhengen det stod i.
Utan språklege nyvinningar står språket stille, men eg er likevel eit lite grann skeptisk til «å hogge i allmenningen». Det er noko med det, at ord og uttrykk ikkje skal ta for mykje merksemd frå det som ein prøver fortelja med dei orda ein bruker. Viss publikum (lesar eller lyttar) vert sitjande å lura på kva det var for noko med den allmenningen, i staden for å le godt av ho/han som var ivrig på å hogga, forsvinn noko av poenget. På den andre sida, viss publikum ikkje er så engasjert at det klarer halda følge med teksten, kan det kanskje vera det same.
Sei gjerne frå viss du får brukt uttrykket på den hagtvetske (og einaste) måten!
Nei, jeg ble egentlig litt usikker. Spesielt siden jeg aldri har hørt det før. Følte det var et uttrykk med mange tolkningsmuligheter, alt etter som i hvilken sammenheng man bruker det.
Jeg er enig i det. Klart språk er en forutsetning for å nå folk. Men en rar setning her og der har vel aldri skadet noen (eller jo, kanskje).
Jeg skal si ifra. Jeg kan ikke tenke meg at jeg finner en anledningen til å slå i bordet med allmennhogging. Men hvem vet? Jeg skal i alle fall lete etter en!
Jeg elsker nye ord og uttrykk! Det er ikke alltid jeg tar de inn i dagligtalen, men jeg har mye glede av å bruke de som utradisjonell «small talk». Setter pris på at du «forer» oss med de!
Ja, ikke sant det er moro! Ikke ofte man ramler over nye uttrykk. Ofte er det sammenblandinger av gamle uttrykk som morer meg. Tenker å fortsette å fore dere med språklige rariteter. Hyggelig at dere har glede av det!
Språklege rariteter og pedanteri er kjekt, så det må du meir enn gjerne halda fram med.
Det kommer jeg nok til å gjøre!
Jeg kom inn i en familie der uttrykket «Høgge i allmenningen» var et velkjent uttrykk. Her befinner man seg på Helgelandskysten. Det henspeilet nok i hovedsak mot de som ikke var gift, men kunne godt være i et fast forhold. Når man måtte ha seg, var det gjerne allmenningen man måtte «høgge i» . Man kunne godt være i fast forhold, og allmenningen var jo partneren, men man var altså ikke gift.